Atferdshendelser
En trener som tar saker med reaktivitet eller aggresjon, trenger en formell registrering: hva som skjedde, når, og hvor alvorlig det var. Ikke et notat i en kalender.
Hvorfor en skala
Dunbars bitteskala skiller “hunden glefset uten å treffe” fra “hunden bet og det ble hull i huden”. Eiere bruker samme ord om begge, og de betyr helt ulike ting for prognosen.
Å registrere en hendelse er ikke en anklage
Nivå én og to er vanlig i arbeid med reaktive hunder. Det viktige er at registreringen er konsekvent og gjøres der og da, ikke rekonstrueres senere.
Nivå tre og høyere
Hunden flagges for henvisning til veterinær atferdsspesialist, og forblir flagget. Det høyeste nivået som noen gang er registrert, er det som teller i planleggingen, uansett hvor mange rolige treningstimer som har fulgt.
Vanlige spørsmål
Gjør det meg sårbar å registrere dette?
Som regel tvert imot. Forsikringsselskaper og domstoler ser langt mildere på en registrering gjort der og da enn på en erindring. Spør ditt eget forsikringsselskap hva de forventer.
Må jeg si fra til eieren hver gang?
Nivå én og to er en treningssamtale. Alt med kontakt bør rapporteres og registreres som rapportert.
Var dette nyttig?
Takk for tilbakemeldingen.
Beklager at dette ikke svarte på spørsmålet. Takk for at du sa ifra: vi bruker det til å forbedre veiledningene.
Trenger du fortsatt hjelp? Logg inn på kontoen din og opprett en supportsak. De som skrev koden hjelper deg, og de fleste saker besvares samme arbeidsdag.